Veiholmen
 

 

Historie

 
 
222.jpg

Stolt kystkultur  

Veiholmen er en øy og en tettbebyggelse (fiskevær) lengst nord i Smøla kommune på Nordmøre. 

Veiholmen er  av de største tettstedene i Smøla kommune. Befolkningen på Veiholmen har tradisjonelt levd av fiske og havbruk, men i dag er også turisme en stor næring. Nyere bebyggelse i byggefelt, mens den gamle bebyggelsen ligger på selve fiskeværet «Været». Husene her ligger tett i tett og skaper en idyllisk atmosfære.


Folk bosatte seg på Veiholmen fordi beliggenheten til fiskefeltene var god. At fiskeværet hadde i lun havn var heller ingen ulempe.
I 1915 bodde det 456 innbyggere på Veiholmen. Omkring 1926 hadde det økt til omkring 600, som utelukkende levde av fiskeri. Havna var viktig for innbyggerne, og derfor startet Statens havnevesen ei stor havneutbygging på Været på slutten av 1920-tallet.


Våren 1928 ble alle innløpa til havna igjenbygd med fangdammer og havna ble tømt forsjøvatn.

Skjær som lå i havnebassenget ble sprengt, og massene ble heist med kraner til jernbanevogner på Solaklakken. Derfra gikk det egen jernbane over til Singsholmen, der ble det bygd molo som skulle beskytte Veiholmen mot vær og vind.
Arbeidet pågikk over flere år. Om høsten ble fangdammene åpna slik at havna kunne benyttes høst- og vinterstid når fiskesesongen var travel og været var på sitt verste.
Om våren ble innløpa stengt igjen og havna tømt for sjøvatn.

Etter flere års arbeid ble demningene sprengt og fiskeværet hadde fått ei enda tryggere og lunere havn enn før.
Fortsatt ligger det fiskebåter i havna på Været, men ikke så mange som før- På 50- og 60-tallet var fisket på Veiholmen på sitt største, da lå fiskebåtene tett i tett. Særlig trangt var det om vinteren når det i tillegg kom mange tilreisende fiskebåter for å delta i fisket rundt Veiholmen.

«Feskarkjerringa»

fiskarkjerringa.jpg

Midt i bebyggelsen på Veiholmen står statuen «Feskarkjerringa».  Sjalet, snørestøvlene og resten av klærne forteller oss at hun hører til i en annen tid. I den ene hånden holder hun godt fast i en liten gutt, fra den andre hånden henger en torsk. Et bekymret blikk søker ut mot havet.

– Hun er redd for mannen sin, sier en av dagens feskarkjerringer; Eva Strand. Hun er gift med fisker, og begge kommer de fra fiskerfamilier.
– Hun har sønnen sin trygt i hånden og mannen har vært i land med fisk, så nå har de mat.
Men hun er allikevel bekymret, for han har dratt på sjøen igjen, og den lille båten er et lett bytte for uværet om det skulle blåse opp.
Selv om dagens fiskebåter er store og stødige og selv om Eva Strand er en moderne, selvstendig forretningskvinne, føler hun slektskap med «Feskarkjerringa» på Veiholmen:
– Også i dag har vi ansvaret hjemme når mannen er ute på sjøen, men først og fremst føler jeg stolthet når jeg ser statuen. Jeg er stolt av at vi fremdeles klarer å drive med fiske. At vi klarer å holde yrket levende, sier Eva Strand.

 
 Foto : Kjell Jøran Hansen

Foto : Kjell Jøran Hansen

Opplev roen og idyllen ute i havgapet

På sommeren myldrer det med mennesker her ute på øyen. Turister fra hele verden blandet inn sammen med lokale innbygere skaper in idyllisk sommerstemning

Fiskeværet Veiholmen ligger ytterst mot nord på Smøla og er knyttet til hovedøya med en vei som med bruer, fyllinger og beskyttende moloer er en opplevelse i seg selv. 

 Sanden museum. Foto : Kjell Jøran Hansen

Sanden museum. Foto : Kjell Jøran Hansen

Sanden museum

«Sanden» på Veiholmen, ein 1700-talls «overklassebolig». Hovedhus, sjøbrygge, naust, fjøs og stabbur. Menneskene som budde her drev med fiske og fiskehandel. Her bodde «Væreieren» Han eide store deler av jorda på Veiholmen.

Museumet er åpent alle dager bortsett fra mandager om sommeren, vanligvis fra slutten av juni til midten av august. Åpningstider på butikken eller oppslått ved Sanden museum.